Feed on
Posts
Comments

Nordsjøruten12511 kilometer seinere, sitter jeg i sofaen og kikker ut på litt småregn og vind. I går stod Søndre Randsfjorden Rundt på planen, og den ble gjennomført i 12C og mye nordavind. Da er det ganske greit å slappe av inne.
I «Mine logger» er hver eneste tur skrevet ned. I tillegg ligger alle turene mine på Endomondo. I april 2011 investerte jeg i en Garmin Edge 800, som jeg logger turene mine med. Jeg opplever at tracking blir mer pålitelig på den måten. Samtidig har jeg hatt stor glede av mulighetene for navigasjon. Rota litt i starten med den, men etterhvert skjønte jeg hvordan, og jeg «fant stier der andre gikk vill». Jeg anbefaler turer i nærområdet for å bli fortrolig med navigasjonen.
På denne måten, har det blitt mye tracking, logging og lite blogging.
Jeg liker godt å sykle, men jeg liker ikke å ha meldt meg på tur-ritt lang tid forveien. Nå sitter jeg og gruer for Vätternrundan om to uker. Det krever litt for mye oppmerksomhet og planlagt aktivitet for meg. Jeg ser fram til det er over, og jeg kan bli solskinnssklist igjen.

Diplom

Etter flere ukers forberedelser, fornektelser, oppturer og nedturer, stod jeg på start utenfor Håkonshall på Lillehammer. Alt var klart sammen med ca 50 andre lokale helter fra Hadeland Cykleklubb, Kloppa Offroad Klubb og Hapro BIL. Pulja var totalt 73. Målet var samlet flokk til Oslo på 6 timer. Jeg hadde sjekka alle de som var mulig å sjekke, og jeg hadde funnet ut at her var jeg nok et av de svakeste ledd i kjeden. Jeg la meg forsiktig bak i «sofaen på bussen.»
Utfordringene som jeg ikke hadde kontroll på var utforkjøringer og det løse kragebeinet. Kroppen var forøvrig helt ok, krefter og utholdenhet hadde jeg tro på. Så jeg regna med å komme i mål.
Et litt nervøst felt beveget seg nedover mot Lillehammer sentrum, rykk, napp og bremsing. Omsider kom vi oss over tidtakingsmatta og ut på Turistveien mot Moelv, det roet seg litt, og farten steg. Den første store utfordringen kom mellom 15 og 17 km, en utforbakke ned mot Mjøsa. Den visste jeg om, og hadde varsla om at her kunne jeg bli etter. Jeg klarte å holde 55-57 km/t nedover, men de andre ble jo borte. Redningsmannen Alf Erik hadde kontakt med meg hele utforbakken. Han huka meg opp på flata, og med en utrolig autoritet signaliserte han meg, andre ryttere og møtene bilister om at her kommer Jan, han skal opp i feltet. Farta er i hht GPS-trackinga på Endomondo mellom 50 og 58 km/t på flatene i denne opphentinga. Sjøl om jeg var stressa og konsentrert, slo tanken meg at det var utrolig moro å ha egen supersolid hjelperytter.
Etter dette var det bare å prøve å holde hjulet, litt stressende ettersom jeg lå litt langt bak og fikk en fæl trekkspill-effekt. På flatene gikk det fort, og i bakkene ble det bråstopp for så å aksellere noe saftig da rulla kom over bakketoppen. Tilsvarende i rundkjøringer. Manglende teknikk og strategisk sykling gjorde at jeg mista 20 meter titt og ofte. Jeg kom meg opp foran i bussen, rett bak ‘døra’ til rulla, men farta, intensiteten og stress gjorde at jeg mista taket rett som det var. Fikk hjelp igjen av Alf Erik og faktisk en gang en hånd på ryggen opp en bakke. Alt sammen med muntlig veiledning. Continue Reading »

Tags:

En tung dag på skauen

... tilslutt øynet jeg en veistump ..

... tilslutt øynet jeg en veistump ..

Merkelig hvordan idéer til turer bygger seg opp. Etter lørdagens 100 km Nordre Randsfjorden Rundt, trodde jeg at jeg var rimelig fornøyd. Jeg våknet og grublet litt over 1. pinsedag, og så dannet det seg en plan. Mintes en tur fra Skiforeningen, nr. 167, «fra Byen til Hadeland«. Fant den fram og fikk bekreftet at det er mulig å sykle Hennung-Skjerva. Det bare ble sånn, og ut på dagen skyssa Heidi meg til Hennung. Dette skulle være en rolig tur, og kameraet var med. Det hadde regna ganske kraftig natta før, og veiene var tunge. Ved Åstjern ble det skiløypa opp til Høgkorsvegen, og det var en salig gjørme tur. Høgkorsvegen var preget av vårløyse og skogsvegen mot Rv4 bløt og sporete. Nok av tekniske utfordinger for en terreng-amatør. Men kom da til Rv4 og tok retning Lygna, for deretter inn på Rv180 mot Hurdal. Continue Reading »

Tidlige turer på skauen

Har hatt et par turer på skauen med terrengsykkelen. Det er en ny opplevelse, som lover godt for tida framover. På onsdags ettermiddagen studerte jeg snødybder, og etter nøye overveielse tok jeg sjansen på Hennung-Sønstebygrenda-Einavollen-Åstjern-Hennung. Det var ganske øyeblikkelig skikkelig ‘sug’ i grusveien, men dette var jo en rein rekognogseringstur, så jeg tok det med ro. Nedover Gampedalen fra Beitingstjern var ødelagt av tømmertransport, men det ble jo litt testing av sykkelegenskapene ut av det. Kjørte forbi der jeg velta i september, og jeg fatter og begriper ikke at det kunne skje. Antakelig var farta for stor, de 2 høla i veien for store og jeg for uoppmerksom. Oppover igjen mot Åstjern var det relativt fin vei, men bløt og sugende. En grei gjennomkjøring av en av yndlingsløypene.

Trolsk vårstemning

Trolsk vårstemning

Populær tur hos meg er også Trevatn turen. På lørdag var det utsikter til et lite høl i regnværet, så jeg tok sjansen. Fra Hennung stasjon var det øsregn, men god temp, og før jeg visste av det, var jeg ved Gulsjøen. Da fristet det å komme seg over til Sytjern. Kommet vel opp motene og nedkjøringa til Sytjern begynte gjørma for alvor. Snø rundt overalt, og det hadde vel bare vært snøfritt 5-6 dager på denne ubrøyta veien. Det fortsatte til langt nede i Sandbekkdalen. Matpause på Trevatn og så ut på asfalt mot Rudssvea hvor det gikk ut på grus igjen ned mot Skjelbreia.

Continue Reading »

Terrengsykkel

xeed team pro 2010

xeed team pro 2010

Etter høstens uhell i Sønstebygrenda, har jeg vært usikker på åssen det skal bli på skauen med hybriden igjen. Fantasien løper løpsk og mange bilder danner seg på innsida. Dette har forplanta seg til landeveisen, så jeg har måttet gjøre et ‘grep’. Etter noen ukers grubling, styrta jeg inn i de lokale sportsforretningene og kikka på 3 terrengssykler. Diamant Apex T3 og Xeed Team Pro. Omtrent samme utstyr og til syvende og sist lik pris. Jeg er nok midt i mellom 18″ og 16″, men noen 17″ finnes ikke. Diamanten fikk jeg ikke prøvd som 16″, men 18″ virka diger. Xeed 18″ ga samme følelsen, mens 16″ føltes mye mere riktig. Hadde ingen planer om å komme hjem med sykkel til helga, men sånn ble det 😉

Continue Reading »

1000km passert i 2010

Med en Søndre Randsfjorden Rundt tur passerte jeg i dag 1000 km for inneværende sesong. Det er en økning siden forrige året.  Heidi har nådd 650 km, så hun stiller sterkt i år. Turen i dag startet relativt optimistisk, men fikk en liten knekk etter 10 km. Det var sur motvind og lite sol. Etter en liten peptalk, valgte vi å fortsette til Jevnaker for så å ta avgjørelsen når vi var der. En tur innom Esso’n en bolle og så var vi like blide og satte kursen mot vestsida av Randsfjorden.

Ferja på feil side

Oppdaga til vår forskrekkelse at vi hadde i underkant av en time til første ferjeavgang og dit var det 34 km. Med medvind skjønte vi plutselig at vi kunne rekke det, men fordi det var en søndagstur ønsket vi ikke å stresse. Ergerlig var det likevel da vi så ferja legge ut 300 meter i fra oss. Det ble litt mat og så tok vi en svingom til Bjoneroa for å korte ventetida og holde beina litt varme. Skikkelig motvind fra Horn og hjem. Begge har slitt med litt vonde bein etter å ha blitt forledet til lett jogging i Viggaløpet i går, men vi tror at sykkelturen har vært god medisin.

Ellers har kollega Rune (Elgen, som det er linket til i RSS’en) satt fyr på alle kollegaene. og fått oss til å bruke GPS og Endomondo. Han har danna «teamRUS», som kan følges fra høyremargen på bloggen her. Endomondo er morsomt og inspirerende. Enkelt og sette opp, enkelt å bruke.

Vår i lufta

Det har blitt noen turer ute på landeveien de siste ukene, og det er ingen tvil:  Nå går det rette veien mot vår og sommer. Et sikkert vårtegn for oss som ruller langs veien, er hestehoven i de sørvendte veiskråningene.

Siste turer er Fall t/r (66km) sammen med Heidi på lørdag.  Søndagsturen med HCK gikk i dag Gran-Hov-Gran (101km). Det var oppløftende å kjøre sammen med en gjeng igjen. Dermed rundet jeg de første 600 km denne sesongen og ligger litt foran fjoråret.

Påskeaften utpå dagen har vært en ‘sikker vinner’ for en  rolig sykkeltur. Derfor peila jeg inn yr og storm, og satte avgårde med forhjulet nordover sånn i 14-tida. Jeg hadde sikte på vendepunkt Statoil Hov. Det skulle bli sol og blå himmel i denne perioden, men desverre hold skydekket stand, sånn at det ikke ble noe gratis varme i dag. Jeg valgte derfor å holde meg i sone 2 (60-70%), 80-90 frekvens, hele turen uansett terreng. Da unngikk jeg å blir altfor svett med påfølgende nedkjøling underveis. Plankekjøring til Hov, en rask rosinbolle m/kaffe og nesa hjem igjen.
Nå kom det overraskende. Med jevne mellomrom kom det bilkortesjer, 8-10 biler med boks på taket, noen med henger. Jammen er det mange som har valgt å avslutte fjellferien med hjemreise på påskeaften. Greit nok det, men det som ikke er greit, er hvordan en ensom syklist blir forbikjørt. Det kan virke som om når fjellbilistene først er i kortesje, er de lenket sammen. De ormer seg forbi på de smale veiene enten det er uoversiktlige svinger og/eller møtende trafikk. De ønsker selvsagt ikke å frontkollidere, da ser det ut som om det er uviktig med den inneklemte syklisten. Det er ikke hyggelig å ha 10 cm til rådighet på begge sider. Jeg føler meg som en skikkelig drittsekk som ikke er verdt noe. Verst av alt er enkelte som kjører med henger. De glemmer at de har 2-3 ekstra meter bak bilen, og svinger inn mot høyre så fort hekken har passert meg. Grøss. Det burde vært obligatorisk med førerprøve på henger’n.
Jeg kom meg hjem, jeg, og fikk den hyggelige påskeaften med familien. Grillmat, kaffe, påskeegg og ‘Grusomme Gabriel’ som dessert.

WordPress PDA & iPhone gjør det mulig enkelt å lese bloggen når du er på farten. Det er et veldig enkelt innstikk som automatisk oppdager nettleseren og laster et enkelt tema i fart. Forfatter er http://imthi.com/
Gi gjerne en tilbakemelding om det fungerer som det skal.

Tags: ,

Langs fjorden med Elgen

Dagen i dag startet med skyfri himmel, sol og minus 10C. Med bare regnvær i værmeldingene for påskedagene, er det naturlig at sykkeltur etter jobben ble lansert som tema. Jeg er heldig,  for kollegaene er alle (vi er 4 i alt) ivrige syklister, så sykkelprat er ikke noe ego-pes, det handler mere om å komme til orde. Moro er det derfor at Rune sendte meg en sms rett etter jobb,  med spørsmål om vær og føreforhold på mine kanter (skyet, pluss 3C, lite vind, noe trafikk). Noen smser fram og tilbake,  og før jeg visste ordet av det, stod han på trappa med sin nyervervede Fuji carbon landeveissykkel. Den hadde han kun prøvekjørt 5 km sist høst, så han var spent på litt lengre tur. Heidi slengte seg med på øyeblikks varsel og vi dura av gårde nordover.

Elgens_sykkelblogg

Rune har mange sesonger på terrengsykkel og om vinteren er det ski som gjelder. Kroppen hans får ikke mye fred. Han er altså i habil sykkelform. Det fikk jeg erfare, da han trøkka til i de bakkene som vi møtte på vår vei. Han var så positiv til landeveisen at sykkelgleden gløda nordover og hjem igjen. En fin tur som Heidi og jeg håper kan gjentas under litt varmere forhold. Da skal vi dra på litt distansemessig også. Ellers var det artig at han takket ja til bæreposer på den 200 meter lange transportetappen ned til asfalten.

Rune har egen sykkelblogg og det ligger RSS-feed her på bloggen. Mye rart å lese der, anbefales!

Tags: ,

Older Posts »