Feed on
Posts
Comments

Britt, Dag, Kjetil, jan og Øivind

16. august 2008
Endelig kom dagen – årets sykkeltur med unijuul.
Nordmarka på langs, denne gang med ny start på Lunner stasjon og en ny avslutning via Sognsvann, Frogerparken og langs Oslo havn.
Tradisjonen tro klarte jeg å rote det til hjemme i siste øyelikk, og ble derfor akterutseilt med 4-5 minutter på Lunner stasjon.
Jeg la i vei så fort jeg kunne, men kaldstart i bakker er ikke bra for meg – pulsen økte fort, og jeg måtte sette på hjelpemusikk, sånn at jeg kunne roe takten litt.
Jeg hadde ikke trodd jeg skulle klare å ta igjen teamet før lang inne mot Gjerdingen, men etter 6-7 km, skimtet jeg 2 høye røde på ett hjul og ei mindre på to hjul.

Kjetil og Øivind hadde supplert med Britt, ei skikkelig spreking på sykkel – og raus med ord. Det var fullt mulig for meg å få igjen pusten 🙂
Det var harde 14 km opp Oppenvegen og Sveavegen inn mot Mylla. Så det var i grunnen greit innover mot Gjerdingen.
Kjetil jafsa innpå kl. 10-bananen litt på etterskudd, og ved Gjerdingsdammen forlangte jeg matpause.
På vei mot Sandungen møtte vi en masse Birkebeinere i siste litt paralyserte treningsfase, og jeg syntes jeg skimtet Dag fra fjorårets tur, men denna karen var skjeggete, så jeg tenkte jeg tok feil.
Ved Sandungen ble det nok en pause og jammen disket Britt opp med hjembakt sjokoladekake og eplekake. Det var noe nytt og det smakte særdeles godt.
Mot Kikut dukka det opp en syklist bakfra – det var han med skjegg – han rakte fram handa og identifiserte seg som Dag! Da følte jeg vi var samlet igjen.
Tradisjonen tro ble det skolebolle, kaffe og vørterøl på Kikut (og en liten prell). Masse artig prat.
Videre mot Bjørnholt fikk jeg en skikkelig smell i motene. Pulsen gikk til himmels, så jeg måtte bare parkere på laveste gir. Vel oppe fikk jeg beskjed om å ta av brekket.
Etter dette gikk det utfor ned mot Skjersjøen og litt opp mot Ullevålseter der vi tok av mot Sognsvann.
Passerte idylliske Åklungen og Svartkulp på en steinete smal vei full av halve Oslos sprekinger til fots, i barnevogn, med sykkelvogn, på sykkel – ja alle varienter til fots og på sykkelig – i alle aldre. Et mylder hvor unijuul manøvrerte elegant, men kanskje litt overraskende for noen. Full kontroll fra toppen av sykkelsetet til de enhjulte, temmelig konsentrasjonskrevende spør du meg.
En liten pause ved Sognsvann, men det var for mye folk der. Videre ned i bytrafikken, og det ble en adrenalinsfyllt opplevelse for meg.
I første rundkjøring sykla Dag rundt og ropte alt klart, nesten som ett profft ritt!
Så ble det heftigere og heftigere via Ullevål Stadion, Marienlyst og inn i Majorstue-krysset. Inn ved Colosseum og til Frognerparken – ahh en lettelse – endelig et pusterom. Det er med stor konsentrasjon jeg tror jeg har klart å memorere sykkelruta i grove trekk.
Masse folk i Frognerparken, og etthjulsgutta skaper en herlig glad og forbauset atmosfære.
Et medlem av et utdrikningslag stod velvillig fram som team-fotograf, og gjorde en fin jobb.
Fra Frognerparken gikk det nedover Nobels gate, jeg krysset Bygdø Alle på en måte jeg aldri hadde trodd var mulig, og så endte vi opp ved Frognerkilen.
Jeg har aldri brutt så mange trafikkregler og kjørt på så mange røde lys, men av en eller annen grunn stolte jeg 110% på enhjulingen foran meg. Og det var nok han som, på en positiv og kontrollert, sørget for at trafikken hoppet over et lite pulsslag for oss.
Etter dette ble det bare morro-tur langs Frognerkilen, tvers igjennom Aker Brygge (hvis en kan si det sånn), over Rådhusplassen og langs kaia med digert cruiseskip, mot Vippetangen og Bjørvika, hvor det ble tid til å kike litt på Operaen.
Mye folk langs hele veien, og mye smil, men på Operaen ble det for varmt for meg, mens Øivind sykla helt opp. Jeg feiga ut og tok turen over til Oslo S. Dag takket for seg og sykla hjem til Høyenhall. Jeg må takke Dag for hyggelig tur.
Inne på Oslo S klarte de ikke å skaffe meg sykkelbillett i luka – det har jeg heller aldri klart på automaten. Stor var min overraskelse da Britt kom med en sånn billett fra naboluka. Jaja.
Kjetil og Øivind klarte å skaffe seg et par skikkelig ‘doggy-bag’ på BurgerKing, men jeg hadde ikke lyst på, så jeg spiste brunost-skivene fra sekken. Egentlig greit for hjemme venta Heidi med hjemmelaget Pizza.
Togturen starta litt urovekkende med at konduktøren sa vi hadde brutt reglene med 4 sykler i vogna. Øivind påstod skråsikkert og litt ampert at han ikke hadde sykkel, for deretter å vende den gode siden til. Da harmoniserte det hele seg og det ble en fornøyelig togreise tilbake til Lunner.

Tusen takk også til Kjetil og Øivind og Britt for en kjempetur, jeg gleder meg allerede til neste gang!

Comments are closed.