Feed on
Posts
Comments

Kjetil og Britt runder Randsfjorden ved Fluberg bru

13. september 2008
Fluberg bru får stå som et symbol på at Randsfjorden er rundet. En kjempetur med Kjetil på etthjul og Britt og jeg på to. Med en ekstrarunde til Jaren før vi landet i Brandbu, ga oss 100 miles=160 km. «The century ride» kalles dette i etthjuls-sykkel-miljøet. Det er en bragd som det står respekt av, og som jeg er glad for at jeg fikk lov til å oppleve på kloss hold.

Det hele begynte for ett år siden, da jeg var med på min første Nordmarka-tur på langs med unijuul. Øivind hadde sykla Randsfjorden rundt, og Kjetil sa at han skulle ta den neste sommer. Stor i kjeften sa jeg der og da, at hvis han gjør det på ett hjul, skal jammen jeg følge med på to…

Dette har hengt over meg som en skummel sak fra første stund. Planen var opprinnelig å ta turen i mai måned. Derfor forberedte jeg meg ved å sykle sørlige og nordlige del hver for seg. Dette gjorde jeg på hybriden, og jeg var på en måte «klar». Heldigvis ble dette utsatt til over sommeren. Jeg fikk tatt 2 halve runder på landeveisen i juli/august, og fikk turen litt mere klart for meg.

13. september ble pekt ut som en mulig dag, og da yr.no varslet godt vær, bekreftet Kjetil at han var klar. Nakkehåra stod rett opp på meg og hjertet dunka kraftig bare jeg tenkte på det, men her var det ingen vei tilbake.

Lørdag morgen kikka jeg nervøst ut, gradstokken viste +3C kl 08. Ja ja, sola kommer vel og varmer etterhvert. Kjetil og Britt var morgenklare i Brandbu og klokka 09 trillet vi sørover Storlinna for så å ta de første bakkene opp mot Tingelstad. Forsiktig var jeg, for bakker og kaldstart er ikke min sterke side. Men det gikk forholdsvis greit, og vi rundet Rækstad i godt humør. Det gode humøret fortsatte sørover langs fjorden, og første pause for sikring av vann, var Esso på Jevnaker.

Fra Jevnaker trilla vi videre, og ganske kjapt fikk vi kontakt med fjorden sett fra andre sida. Her var det egentlig ganske kjølig. Spesielt kjente jeg det på legga og føttene. Men det var ikke værre enn at det gikk greit, sola kommer sikkert snart og varmer. Kjetil var litt mere tynnkledd en meg, og han ble kald. Det er nok mye vanskeligere ressurs- og konsentrasjonsmessig på ett hjul.  Mørke tanker dukker opp. Kjetil er en svært sjølstendig idrettsutøver, men denne gangen måtte han ha ørlitt hjelp for ikke å falle for fristelsen å svinge til høyre ved Tangen ferjeleie, med påfølgende ferjetur og snarvei hjem.

Sørum kirke åpenbarte seg snart for oss, og vi skimta sola i åsen på andre sida av fjorden. Et par km og vi kunne svinge inn på Jokern i Bjoneroa. Her hadde de varm kaffe og kringlebiter gratis for alle. Det smakte fabelaktig. Inne i kakehylla lå det et ferskt wienerbrød som veivet med armene og ropte høyt at det ville bli spist av meg. Det var en sann nytelse! Her var det folk som hadde tid til en prat og en godbit, kjempehyggelig var det. Sola åpenbarte seg, og vi varma oss.

På hjul igjen, men jeg måtte fikse noen ledninger som hadde surra seg inn i hjelmen, og kom bakpå med et par minutter. Da jeg tok igjen de to andre hørte jeg de skratta og lo av noe med naturfotograf og bevere. Humøret var på topp, og med sola tinte vi godt opp og neste stopp ved Skute kirke ble kort.  Det var her vi var lengst unna hjelp i nøden. Kollega Lars Petter var vår «ring en venn» dersom noe skulle gå galt. Takk til ham for at han på den måten gjorde reisen trygg for oss. Han stilte med bil, traktor eller båt i en eventuell redningens stund.  Det var noe flatere til vi kom til «mørdarbakken», men vi kom da opp her også.

Opp er en ting for en 2 hjuling, flatt og ned kan vi bare trille. For en som sitter på en etthjuling, er det ikke så enkelt. Beina må gå kontinuerlig hele tida. Trykke på for å komme opp, trykke på for å kjøre flatt og trykke på for holde igjen i nedoverbakkene. Aldri hvile. Jeg forsøkte å telle tråkkfrekvensen til Kjetil, men det gikk nesten for fort. Jeg anslår at det må være mellom 130 og 160 tråkk i minuttet. Kraften overføres fra 110mm lange krankarmer kobla direkte på det 36 tommers hjulet. I tillegg skal det balanseres hele tida. Sånn gikk det i 7 og en halv time. En kraftprestasjon uten sidestykke. Et sted mellom 60.000 og 70.000 tråkk!

Etterhvert kom vi over Fluberg bru, og noen flater og motbakker, så var vi på Hov. Benken på Statoil var ledig for litt kaffe og bolle. Kjetil fikk retta ut ryggen litt før vi sveiva videre mot sør. 40 km igjen til Brandbu. Her var det kjente trakter og jeg følte meg fortsatt pigg. Det begynte nok å røyne litt på setefølelsen, men Britt var flink til å rette på beina og løfte seg litt, så jeg fulgte hennes gode eksempel. Jeg må bare si det, hun så ikke ut som om hun hadde sykla i mer enn 5 minutter noen gang under turen, så hun er i kjempeform.

Oppover fra Enger til Grimebakken var tungt, men ingen falt fra her heller. En liten pust på toppen før det bar nedover mot Horn. Ferjeleiet ble passert og jeg var i hvert fall glad for at vi ikke kom dit med båt. Nå visste vi at det kom et par kneiker før Brandbu, så på en rasteplass ble siste rester av tilgjengelige energikilder inntatt. Det ble psykisk langt til Røykenvik. Da vi kom til Brandbu, viste ODOmeteret at vi måtte ta veien videre til Prestkvern-krysset før nordover til Brandbu igjen.

Det var som å ri inn i solnedgangen nordover Storlinna. Ved Sportsgutta mangla det fortsatt noen hundre meter, så Kjetil la inn en ekstrasløyfe om torget, og da ODO viste 160,1 km, klaska han skoa i asfalten og ba om avfotografering av ODO. Det ble litt uskarpt bilde, men det er ingen tvil. Vi hadde gjennomført 100 miles.

En fantastisk artig tur, med alle ingredienser fra mørke snu-tanker til skikkelig sjølironisk galgenhumor. Personlig rekord med langturen, det lengste jeg hadde fra før av var 100 km. I tillegg nådde jeg målet om å sykle dobbelt så langt som i fjorsesongen.

Britt var en solig støtte for oss gutta, og attpåtil inviterte hun oss hjem på lapskaus, kaffe og kake seint på kvelden. En kjempe avslutning på begivenhetsrik dag.

Tusen takk til Kjetil og Britt for en fantastisk flott opplevelse.

2 Responses to “Randsfjorden Rundt på ett og 2 hjul”

  1. Britt Hvinden sier:

    Hei Jan 😉

    Tusen takk for turen og den fine rapporten.
    Regner vel med at du stiller på ny tur neste sommer?

    mvh. Britt

  2. Jan sier:

    Helt klart, jeg blir med neste år også.
    Takk for hyggelig hilsen, Britt