Feed on
Posts
Comments

14. mars 2009
Strålende vær á la påske-stemning åpenbarte seg da tåka ble spist opp av solskinnet i formiddag. Tankene mine var nok på sykkeltur, men en kveldsrunde i bil, nordover langs fjorden, avslørte at det var en del «mørk asfalt» i skyggepartiene.

h

Heidi i fint skøytedrag

Derfor ble det en tur på åsen, med Lygna som utgangspunkt. Allerede på parkeringsplassen møtte vi kjentfolk som skrøyt uhemmet av skiføret og været. Vi var ikke de første i løypa denne dagen, og det er vel ikke uvanlig at jeg er litt treg.

Vi hadde bestemt oss for å slå sammen to runder til en denne gangen. Skia ble derfor rettet mot Lushaugen over Grevsjøen. Føret var ganske bra, men jeg kjente nok at det var en viss tråhet i skia. Heidi føyk av gårde som en virvelvind i skøytestil, og humøret var på topp da vi kom til Lushaugen. Der ble det sjølsagt vørterøl.

Vi ble ikke lenge der, og suste raskeste veien tilbake til Lygna og videre nordover mot Blokkhus for å ta Linken-runden den «kjente» veien for oss. Nå slo været om til grått og litt surt og veldig flatt lys. Måtte bare stole på at skia fant veien i sporet. For meg ble føret utrolig trått. Heidi trodde vel som vanlig at jeg var sliten, og vi bytta ski forå sjekke glia til den andre. Det var faktisk ganske stor forskjell. Jeg må gjøre noe med det…

Uansett, jeg er ikke noe langrennstalent – Heidi slår meg ned i støvleskaftene. Siste kilometerne tilbake fikk hun gå i eget tempo. Det førte til at jeg kom inn i en behagelig varm bil. Skolissene mine var omtrent 1,5 cm tjukke med is, og beina begynte å bli kalde, så det var godt å sette seg. Temmelig mør på framside lår, er vel det jeg kan si ellers om denne turen.

Comments are closed.