Feed on
Posts
Comments

Påskeaften utpå dagen har vært en ‘sikker vinner’ for en  rolig sykkeltur. Derfor peila jeg inn yr og storm, og satte avgårde med forhjulet nordover sånn i 14-tida. Jeg hadde sikte på vendepunkt Statoil Hov. Det skulle bli sol og blå himmel i denne perioden, men desverre hold skydekket stand, sånn at det ikke ble noe gratis varme i dag. Jeg valgte derfor å holde meg i sone 2 (60-70%), 80-90 frekvens, hele turen uansett terreng. Da unngikk jeg å blir altfor svett med påfølgende nedkjøling underveis. Plankekjøring til Hov, en rask rosinbolle m/kaffe og nesa hjem igjen.
Nå kom det overraskende. Med jevne mellomrom kom det bilkortesjer, 8-10 biler med boks på taket, noen med henger. Jammen er det mange som har valgt å avslutte fjellferien med hjemreise på påskeaften. Greit nok det, men det som ikke er greit, er hvordan en ensom syklist blir forbikjørt. Det kan virke som om når fjellbilistene først er i kortesje, er de lenket sammen. De ormer seg forbi på de smale veiene enten det er uoversiktlige svinger og/eller møtende trafikk. De ønsker selvsagt ikke å frontkollidere, da ser det ut som om det er uviktig med den inneklemte syklisten. Det er ikke hyggelig å ha 10 cm til rådighet på begge sider. Jeg føler meg som en skikkelig drittsekk som ikke er verdt noe. Verst av alt er enkelte som kjører med henger. De glemmer at de har 2-3 ekstra meter bak bilen, og svinger inn mot høyre så fort hekken har passert meg. Grøss. Det burde vært obligatorisk med førerprøve på henger’n.
Jeg kom meg hjem, jeg, og fikk den hyggelige påskeaften med familien. Grillmat, kaffe, påskeegg og ‘Grusomme Gabriel’ som dessert.

Comments are closed.