Feed on
Posts
Comments

En tung dag på skauen

... tilslutt øynet jeg en veistump ..

... tilslutt øynet jeg en veistump ..

Merkelig hvordan idéer til turer bygger seg opp. Etter lørdagens 100 km Nordre Randsfjorden Rundt, trodde jeg at jeg var rimelig fornøyd. Jeg våknet og grublet litt over 1. pinsedag, og så dannet det seg en plan. Mintes en tur fra Skiforeningen, nr. 167, «fra Byen til Hadeland«. Fant den fram og fikk bekreftet at det er mulig å sykle Hennung-Skjerva. Det bare ble sånn, og ut på dagen skyssa Heidi meg til Hennung. Dette skulle være en rolig tur, og kameraet var med. Det hadde regna ganske kraftig natta før, og veiene var tunge. Ved Åstjern ble det skiløypa opp til Høgkorsvegen, og det var en salig gjørme tur. Høgkorsvegen var preget av vårløyse og skogsvegen mot Rv4 bløt og sporete. Nok av tekniske utfordinger for en terreng-amatør. Men kom da til Rv4 og tok retning Lygna, for deretter inn på Rv180 mot Hurdal. Med kart og veibeskrivelse, klarte jeg å finne skogsveien som gikk opp til Bustevollen. Derfra skulle det gå greit mot Risbakken, tenkte jeg  – jeg gikk jo på ski der i vinter! 100 meter fra Bustevollen møtte jeg snødekte veier, og ble noe betenkt, men tenkte at jeg kunne jo snu med æren i behold, dersom det var mye snø. Det var det ikke, men jeg måtte trå skikkelig i såvel motbakker, flate og nedoverbakker. Sykkelen stoppa når jeg ikke tråkka nedover.

Så stoppa plutselig veien.  Kikka kjapt på kartet, sola og landskapet, og havnet langt oppover et bekkefar/sauetråkk, før jeg innså at det var helt feil. Fant tilbake til veien og kikka på veibeskrivelsen. Ahh! Følg blåmerka løype ned på myra. Ta østover når løypa tar sørover, så finner du en skogsvei som tar deg videre til Tommelsjøen. Ja ja – det var ikke bare bare på den myra. Myr til knes og bekker i myra, som jeg forserte med å plassere sykkelen midt i, for deretter å bruke sykkelen som ‘hoppestativ’. Surra rundt i øst og vest, med kart og beskrivelse. Tilslutt øynet jeg en veistump og kom meg opp på den. Trillet fornøyd videre til Tommelsjøen og tok veien til Risbakken. Men jeg forvirret meg sjøl med forveksling av tidligere sykkel- og skiturer. Dermed klarte jeg å snu før veikrysset og tilbake der jeg kom fra og mot søndre delen av Tommelsjøen. Det skjønte jeg var feil, der hadde jeg aldri vært. Tilbake til Risbakken, og fortsatte 100 meter rundt svingen der jeg snudde, og da kom veikrysset til syne. Blid og fornøyd igjen, satte jeg kursen mot Sagvolden og derfra gikk det glatt til  Skjerva, Koperud, SÅS, Ringstad, Jaren, Brandbu og Røykenvik. Det ble et par timer lengre tur enn beregnet, men det betyr ikke noe når en sitter trygt hjemme i sofaen. En tung tur, med spenning og utfordringer de første 3-4 mila, men bare hyggelig deretter.

Skjønner ikke helt hvorfor GPS og Endomondo stoppa, for den var aktiv siste gang jeg sjekka på Skjerva. Men mobilen fikk flatt batteri mellom Brandbu og hjem, så det kan være årsaken, sammen med manglende mobildekning på skauen.

Comments are closed.